Søk i denne bloggen

Oversikt

SOLSIKKEGALAKSEN
En blogg om hvordan det er å leve med sykdommen Bekhterevs.


Mine andre blogger:

Ønskebrønnen
Hvis du er ute etter min norske Disney-blogg, følg med på Ønskebrønnen.
Der finner du informasjon om/guider til disneyparkene og annet Disney-, underholdning- og parkrelatert stoff.

#Denbloggen
Her blogger jeg alle tanker, om alt fra politikk til forskning til ren undring. Et utløp for det som ikke passer inn andre steder.

onsdag 27. juli 2011

Det utenkelige

De fleste av oss er berørt av hendelsene 22. juli 2011. Selv skal jeg innrømme at jeg har hatt lett for å ta til tårene, fra bygningen rundt meg skalv og ristet, til kronprinsens og statsministerens taler på mandagen til det rosebærende folket. Det er trolig at dette vil gi oss dyptgripende tanker og følelser i lang tid framover.
__________________

Likevel må jeg returnere til bloggens opprinnelige formål; nemlig å gi personlig erfaring av hvordan det er å ha diagnosen Bekhterevs sykdom og behandling av denne.


Raskt fortalt fikk jeg diagnosen tidlig i år (2011) og begynte straks på prednisolon og metotreksat for å få ned inflammasjonen i kroppen. Det ser nå ut som "det går riktig vei" i følge revmatologen min, men nattstivhet i ryggen og betennelser i føttene (tær, ankel, siden av foten) gjør det fortsatt vanskelig å stå og bevege seg normalt.

Oppstart av biologiske legemidler (som håpes å gi den beste reduksjonen i sykdomsaktivitet) er utsatt på grunn av funn av tuberkulosebakterier i blodprøvene! Dette er ikke spesielt dramatisk da det ikke er en aktiv sykdom, men man må likevel gå gjennom en kur for å fjerne disse og redusere risikoen for at sykdommen skal blusse opp og bli aktiv. Denne kuren (i Norge)er på tre måneder og gjennomføres kun når det er spesielt behov for det (som i forkant av oppstart av bruk av biologiske legemidler), eller ved aktiv tuberkulose.

Da jeg ringte vikarierende tuberkulosekoordinator i Buskerud nå (Vestre Viken HF), fikk jeg vite at siden jeg er ferdig med kuren nå førstkommende mandag (hurra!) må jeg ringe behandlende spesialist (forøvrig en hyggelig overlege) og sørge for at en epikrise blir oversendt revmatologen min så snart som mulig. Hva jeg ikke visste var at jeg vil slå ut positivt på tuberkulosesmitte resten av livet (!) og at jeg etter denne behandlingen strengt tatt er rede for videre og mer slagkraftig behandling (for å bruke ordlaget til revmatologen min).

Hva tar jeg med meg etter denne selsomme opplevelsen? At norske tuberkulosekoordinatorer er hyggelige og særdeles pratsomme. ;-)

-J-

PS. Jeg ser fram til å kunne nyte alkohol igjen. Har et lite "vindu" mellom avslutning av én behandling og oppstart av en annen hvor dette jo blir mulig! ;9 DS.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar