Søk i denne bloggen

Oversikt

SOLSIKKEGALAKSEN
En blogg om hvordan det er å leve med sykdommen Bekhterevs.


Mine andre blogger:

Ønskebrønnen
Hvis du er ute etter min norske Disney-blogg, følg med på Ønskebrønnen.
Der finner du informasjon om/guider til disneyparkene og annet Disney-, underholdning- og parkrelatert stoff.

#Denbloggen
Her blogger jeg alle tanker, om alt fra politikk til forskning til ren undring. Et utløp for det som ikke passer inn andre steder.

mandag 30. mai 2011

Nå telte han deg også

Etter å ha lest Marthe Michelets kommentar i Dagbladet hvor hun lufter sin frykt for at barnet hennes skal registreres som "innvandrerbarn", fikk det meg til å tenke på hvordan mennesket kvantifiseres - gjøres til et nummer, til et middel for statistiske beregninger og handlinger basert på disse. Fra Bibelen hvor jødiske barn blir slaktet for å hindre at "de blir for mange" og ikke skal utgjøre noen tallmessig trussel for egypterne, til andre verdenskrig og tatovering av alle internerte i konsentrasjonsleirene med numre, til i dagens Norge hvor vi alle tildeles et fødselsnummer (som har sin betydning) og hvor fødeland, foreldre, biologiske indikatorer - alt utgangspunkt for statistiske sannsynlighetsberegninger. Enten vi vil det eller ei.

Hvorfor jeg begynte å tenke på det, er fordi jeg selv er et "offer" for denne tankegangen. Jeg setter ordet offer i gåsetegn da jeg ikke føler meg som et, men forstår at det er slik økonomisk levedyktighet beregnes i helsevesenet. Ved utprøving av biologiske legemidler for folk som kvalifiserer for det, begynner man nemlig med den billigste av dem. Dette er basert på forhandlinger som gjøres årlig (tror jeg), og for tiden er det altså Enbrel.

Det er Revmarapporten (fra i år, 2011) samt noen svært tragiske historier fra pasienter i det norske helsevesenet som gjorde at jeg ytterligere følte for å skrive mer om beregningen av livene våre i kroner og øre - og i lengde og lykke. OBS. Ikke se videoene fra VG om du lett lar deg bevege av menneskelig tragedie/sykdom.

En professor i helseøkonomi, Ivar Sønbø Kristiansen, introduserer på en kongress publikum for begrepet QALY, Quality Adjusted Life Years, som betyr kvalitetsjustert leveår. Begrepet er en beregning av forventet levealder omregnet til antall år med god helse. En person med god helse kan bidra til samfunnet fordi 1) han/hun ikke trenger å bruke helsevesenet i noen utstrakt grad og fordi 2) han/hun jobber 100 % og dermed er med på verdiskapning som samfunnsøkonomien sårt trenger. Slik beregnes vi da altså - er vi verdt behandlingen vi tilbys sett utifra hva vi kan tilby samfunnet med eller uten den?

De færreste mennesker forstår en slik tankegang, enten fordi den strider i mot en religiøs og/eller personlig overbevisning, eller rett og slett fordi den føles ufornuftig. Det hele kommer vel an på hvilket utgangspunkt for fornuft man har. Økonomer/statistikere har kanskje en tendens til å utelate den menneskelige faktoren når man forutsetter at mennesket er rasjonelt og forstår hvorfor man beregnes på slike vilkår.

I en begrenset verden søker vi i dagens ekstremt komplekse samfunn å rasjonalisere, redusere og dedusere oss fram til en mer håndgripelig og i så måte en mer forståelig verden. Det kan være vanskelig for mange å forstå.

-J-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar