Søk i denne bloggen

Oversikt

SOLSIKKEGALAKSEN
En blogg om hvordan det er å leve med sykdommen Bekhterevs.


Mine andre blogger:

Ønskebrønnen
Hvis du er ute etter min norske Disney-blogg, følg med på Ønskebrønnen.
Der finner du informasjon om/guider til disneyparkene og annet Disney-, underholdning- og parkrelatert stoff.

#Denbloggen
Her blogger jeg alle tanker, om alt fra politikk til forskning til ren undring. Et utløp for det som ikke passer inn andre steder.

mandag 4. april 2011

Release Me!

Godsangen?


Denne sangen var jeg litt hekta på da jeg studerte på Høgskolen i Lillehammer (HiL).

I og med at det andre store temaet som opptar meg om dagen utenom skolen (og sommerferieplanene) er hva som skjer med meg helsemessig, så søkte jeg litt videre på nett og fant mer ut om den latente tuberkulosen jeg da visstnok bærer på.

Folkehelseinstittet (Fhi.no) har mange og gode sider på mange relevante temaer rundt sykdom. De har noe som kalles intet mindre enn Tuberkuloseveilederen, og det er et par kapitler av den som er av relevans for meg (og deg, om du er i min situasjon). Slik jeg forstår det er det mye usikkerhet i denne diagnostiseringen, men jeg skal prøve å nøste meg fram til hva som eventuelt kommer til å skje med meg.

Det er mye fint å finne på internett, og revmatologen min har vel egentlig begynt å forstå at jeg stort sett vet alt hun kommer til å fortelle meg framover. "Savvy customers" kalles dette i forbrukeradferdsforskningen, hehe.

Jeg plukker her ut relevante deler av veilederen:

08.3 Mikrobiologisk diagnostikk

Bakteriologisk undersøkelse er den viktigste metoden for diagnostikk av tuberkulose og kontroll av behandlingseffekt. Det er derfor viktig at helsepersonell kjenner til hvordan prøver skal tas og sendes til mikrobiologisk laboratorium for å sikre en bakteriologisk diagnose.

8.4.3 Mantoux-metoden

Positiv prøve ved Mantoux-test er definert som indurasjon på 6 mm eller mer.

Gjennomgått BCG-vaksinasjon og hvordan det påvirker tuberkulinreaksjoner

Gjennomgått BCG-vaksinasjon kan påvirke en tuberkulinreaksjon, og dette er avhengig av flere forhold. Viktigst er:

• Alder ved vaksinering
BCG-vaksine gitt i nyfødtperioden påvirker tuberkulinreaksjonen lite. Tuberkulinreaksjonen forsvinner ofte raskt og innen de første fem årene etter vaksinering. BCG-vaksine gitt senere, for eksempel i ungdomsskolealder, vil gi en kraftigere og mer langvarig respons ved tuberkulinprøving.
• Tid fra vaksinen ble satt
Tuberkulinreaksjon som følge av gjennomgått BCG-vaksinasjon avtar gradvis i løpet av de første syv til ti årene etter vaksinasjon.

Min kommentar: Jeg har tatt BCG-vaksinen, men det er godt 17 år siden, og da var jeg 12-13 år.

Siden jeg testet positivt på Mantoux-testen ble jeg gitt beskjed om å ta en videre immunologisk test:

08.5 Interferon-γ Release Assays (IGRA)

8.5.1 Bakgrunn for testene

Nye immunologiske tester for diagnostikk av tuberkulose (TB) er basert på laboratorieanalyse av en blodprøve. Testene er først og fremst et bedre verktøy for påvisning av latent tuberkulose (LTBI), men vil også kunne spille en rolle som supplement ved aktiv sykdom. De vil være godt egnet i målrettet screening av definerte risikogrupper, i smitteoppsporinger ved utbrudd og for påvisning av latent tuberkulose hos personer med svekket immunforsvar. Testene vil gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke personer som bør undersøkes av spesialist og som vil være aktuelle for forebyggende behandling.

QuantiFERON® TB-GOLD (QFT) måler nivået av frigjort IFN-γ i plasma med ELISA-teknikk (enzyme linked immunosorbent assay) etter stimulering og inkubering av fullblod over natt. (...) Testen er etablert ved regionsykehusene og enkelte andre medisinsk mikrobiologiske laboratorier. [av de to kommersielt tilgjengelige testene, min anmerkning.]

QFT anbefales som første valg.

Kapittel 10 går på forebyggende behandling av latent tuberkulose (LBT).

10.1 Rasjonale

Bare et fåtall av de som har latent tuberkulose, får aktiv sykdom i løpet av livet. Risikoen for utvikling av aktiv sykdom varierer imidlertid betydelig, og avhenger blant annet av faktorer som påvirker immunforsvaret (andre sykdommer, medikamenter), avstand i tid fra primærinfeksjon og fysiologiske faktorer som alder (se kapittel 5 for en mer detaljert gjennomgang). Tilstander som medfører høy risiko er hiv-infeksjon/aids, transplantasjon (immunosuppressiv behandling), dialysekrevende nyresvikt, kreft i hode-/halsregionen, nysmitte (smittet av tuberkulose ≤ 2 år siden), silikose, funn ved røntgen thorax som tyder på gjennomgått tuberkuløs infeksjon (fibronodulære lesjoner) og behandling med TNFα-hemmere/ immunmodulerende behandling. Det er også økt risiko, men i mindre grad, blant annet ved diabetes, behandling med steroider i høye doser, ung alder ved smitte og undervekt (1).

Min kommentar: Det var intet bekymringsverdig funnet på mine lungerøntgenbilder (thorax). Videre sies det

10.2 Diagnose

Det finnes ingen gullstandard for diagnosen latent tuberkulose, og dette er kanskje den største utfordringen når man skal ta stilling til om en gitt person skal ha behandling eller ikke. Det vises til kapittel 8 for en detaljert gjennomgang av diagnostikken. Før man stiller diagnosen latent tuberkulose, må man med så stor sikkerhet som mulig utelukke aktiv tuberkulose, for ikke å risikere feilbehandling som er farlig, både for pasient og for samfunn.

Vurderingene og anbefalingene i fortsettelsen av dette kapittelet bygger på at diagnosen er avklart. På bakgrunn av at forskjellige tilstander gir høyst forskjellig risiko for utvikling av tuberkuløs sykdom, er det laget et system for poengberegning hvor forskjellige risikofaktorer vektes ulikt og summeres. På bakgrunn av totalsum kategoriseres pasientene i tre grupper:
• Behandling skal gis hvis det ikke er tungtveiende grunner som taler i mot
• Behandling vurderes, men risiko for bivirkninger må vurderes nøye
• Behandling er ikke indisert, til tross for at pasienten antas å ha latent tuberkulose (tabell 10.2)


Min kommentar: Forsiktighet er åpenbart nøkkelen her. Hvilken kategori jeg havner i her, er nok hva jeg skal til Ringerike Sykehus for. Videre står det:

Risiko for bivirkninger

Husk at en person med antatt latent tuberkulose i utgangspunktet er frisk, og at det bør være en viss terskel for å gi medikamenter med potensielt alvorlige bivirkninger til friske personer. Dette må også sees i lys av at sannsynligheten for utvikle aktiv sykdom er liten, og at behandlingen ikke reduserer risiko for reaktivering til null (se avsnitt 10.4 i dette kapitlet og 9).

Min kommentar: Det står også at direkte observert behandling (DOT) skal/kan vurderes, eventuelt ukedosett. Check! ;D Da forskningen har vist at langvarig behandling - av regimer på 6-9 måneder - har en høy frafallsprosent, så er "[a]nbefalt regime i Norge derfor nå 3RH, med 6H som alternativ." Jeg tror derfor at hvis de velger å behandle meg, så vil jeg måtte gå på dette i 3 eller 6 måneder. Jeez Louise! Jeg tør gjenta: hvorfor er dette viktig for meg?:

10.5 Behandling med TNFα-hemmere og risiko for tuberkulose

(...) Behandling med TNF alfa blokkkere og risiko for tuberkulose som omhandler dette temaet i mer detalj. Personer med latent tuberkulose som behandles med TNFα-hemmere, har omtrent 5 ganger økt risiko for reaktivering sammenliknet med de som ikke har risikofaktorer (8–10). Risikoen varierer imidlertid, avhengig av hvilket medikament som brukes, og infliximab gir høyere risiko enn etanercept. Ifølge Wallis (10) gir disse medikamentene samlet omtrent samme risiko som behandling med høydose steroider. På grunn av den usikkerheten som ulik risikoprofil for de ulike preparatene medfører, har vi likevel i denne veilederen valgt å vekte TNFα-hemmere noe tyngre enn steroider (tabell 10.1).

Min kommentar: Huff! Men, det er en egen veileder som omtaler tuberkulose og bruk av TNF-alfa-blokkere.

Jeg våger meg atter å gjengi deres hovedbudskap her:

Hovedbudskap
  • Pasienter som behandles med TNF-alfa-blokker har økt risiko for tuberkulose
  • Før behandling med TNF-alfa-blokker skal pasienter vurderes for latent og aktiv tuberkulose ved
    • målrettet sykehistorie
    • fullstendig klinisk undersøkelse
    • røntgenbilde av lunger
    • tuberkulinundersøkelse
  • Det er viktig med gode samarbeidsrutiner mellom spesialister som forskriver TNF-alfa-blokker, og spesialister med spesiell tuberkulosekompetanse*
  • Før behandling med TNF-alfa-blokker skal pasienter med følgende risikofaktorer henvises spesialist med spesiell tuberkulosekompetanse*
    • tidligere kjent eksponering for tuberkulose i familien eller omgangskretsen
    • tidligere eller aktuell positiv tuberkulinreaksjon (kfr tabell 3)
    • tidligere behandling for tuberkulose
    • unormale funn på lungerøntgenbilde
  • Forebyggende behandling av latent tuberkulose bør vanligvis være avsluttet før behandling med TNFalfa-blokker starter
  • Forebyggende behandling av latent tuberkulose er ingen garanti mot senere tuberkulose
  • Ved behandling med TNF-alfa-blokker må både helsepersonell og pasienter være årvåkne for symptomer og tegn som kan være forenlig med tuberkulose
* spesialist i infeksjonssykdommer, lungesykdommer eller pediater som har erfaring med behandling av tuberkulose hos barn

Det står dessuten:

Forebyggende behandling kan gis enten som 6 måneders behandling med isoniazid alene eller som 3 måneders kombinasjonsbehandling med isoniazid og rifampicin. Fordelen med isoniazid alene er lavere forekomst av bivirkninger og lite interaksjonsproblematikk, mens fordelen med kombinasjonsregimet er kortere behandlingstid.

Her blir det antagelig også gjort et valg hvis jeg skal behandles. Jeg er spent på utfallet og begrunnelsen. Og:

Den forebyggende behandlingen skal som hovedregel være avsluttet før oppstart med TNF-alfa-blokker. Ved sterk indikasjon for rask oppstart med TNF-alfablokker, kan pasienter som ikke har hatt kjent tuberkulose tidligere og som har normale funn på lungerøntgenbilde, igangsette behandling med TNF-alfa-blokker samtidig med forebyggende tuberkulosebehandling. Dersom det benyttes et regime som inneholder rifampicin, må man være oppmerksom på evt. interaksjonsproblematikk
(både i forhold til prednisolon og andre immunsupprimerende legemidler).


Med andre ord: Prednisolonen må antagelig seponeres, men det tror jeg alltid var meningen også - så fort som mulig. Men hva med methrotrexaten? Under overskriften "Normalt lungerøntgenbilde og positiv
tuberkulinprøve
" står det "En pasient som ikke har hatt kjent tuberkulose tidligere, som har normale funn på lungerøntgenbilde og som har positiv tuberkulinprøve kan være omslager." Hva er en omslager? En som slår om? Og til hva... et kakemonster?

Jeg vil forøvrig legge ut ett blogginnlegg til i natt. Det skal være en forklaring jeg fikk på blodprøveresultater fra fastlegekontoret mitt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar